En superstjerne i tarmens mikroflora, Akkermansia muciniphila.

Bakterien med det imponerende navnet er for tiden en superstjerne blant forskere som interesserer seg for tarmens økosystem. Imponerende navn og imponerende egenskaper gjør at også jeg er blitt opptatt av Akkermansia muciniphila.

Navnet skyldes at den er oppkalt etter Anton Akkermans (1940 - 2016), en nederlandsk mikrobiolog som ble anerkjent for sitt bidrag til å forstå mikrobenes økologi.

Muciniphila viser til at bakterien liker mucin, et protein i slimhinnen som dekker tarmveggen.

Akkermansia muciniphila ble oppdaget av forskere i 2004. Den befinner seg naturlig i tarmen vår, og blant alle de artene av bakterier som finnes der, er 1 - 4 % av dem akkermansia.

Akkermansia oppholder seg i og spiser av den viktige slimhinnen i tarmen. At det er gunstig, vil du se når du leser videre.

Tips om hvordan du kan styrke dine akkermasiabakterier kommer også!

Hvorfor er Akkermansia muciniphila så interessant? Vel, det er mye man ennå ikke vet om denne bakterien, men foreløpig har man sett at den beskytter mot overvekt og fedme (studie), mot betennelse, hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2. (“A. muciniphila is inversely associated with obesity, diabetes, cardiometabolic diseases and low-grade inflammation.”)

Hvordan kan vi styrke og øke tarmens innhold av akkermansia muciniphila? Man har ennå ikke klart å produsere akkermansia som et probiotika supplement (jeg kaller det “kjøpeprobiotika”), men det jobbes på spreng. Jeg foretrekker og har tro på at vi best kan styrke våre akkermansia og andre nyttige tarmbakterier via kosthold og livsstil!

Fermentert vårsalat. Inneholder unge løvetannblader, skvallerkål, grovraspet gulrot, små reddiker i skiver og tranebær. Dressingen er kefir, hjemmelaget selvsagt.

Som allerede nevnt, liker akkermansia seg i slimhinnen som beskytter tarmveggen. Der spiser den proteiner som kalles mucin.

Siden den spiser av slimhinnen, kan man tro at denne skades og blir tynnere, men nei, det motsatte skjer faktisk. Det at akkermansia mumser og koser seg med slimhinnen, gjør at slimproduserende celler i tarmveggen stimuleres til å produsere mer slim.

Dette styrker hele tiden slimhinnebarrieren og hjelper til å beskytte mot at tarmveggen blir gjennomtrengelig, dette som kalles “lekk tarm”.

En lekk tarm kan føre til at fremmede stoffer passerer gjennom tarmveggen og inn i kroppen. Dette kan skape uheldige tilstander og sykdommer. (Tarmens hulrom er teknisk sett utenfor kroppen.)

Vår mikrobiota (tarmflora) er med på å sørge for at næringsstoffer i maten vi spiser blir absorbert og ført inn i kroppen på rett måte.

En redusert slimhinne og sviktende, utette bindinger mellom tarmens overflateceller, kan føre til at det lekker uønskede stoffer inn i kroppen. Allergier, matintoleranser, kronisk tretthetssyndrom, angst, irritabel tarm er blant problemene som kan oppstå i denne forbindelse.

Når akkermansia spiser mucin, produserer de spesielle fettsyrer som gir næring til de andre bakteriene i tarmen. Her snakker vi altså om et økosystem der artene samarbeider og er avhengige av hverandre (Studie).

Siden denne bakterien gir oss så mange helsemessige fordeler, er det all grunn til å skape et godt miljø for den, slik at den trives og også øker i antall. Det kan vi gjøre gjennom den maten vi spiser.

Tyttebær finnes alltid i min fryser.

Egentlig er det flere år siden jeg hørte om det første gang. Det var min mor som fortalte at hun hadde hørt om forskning der tyttebær ble nevnt som gunstig mot overvekt og fedme. https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/9Reyl/ny-forskning-tyttebaer-kan-forebygge-vektoekning
Da jeg for en tid tilbake selv kom over forskning som viste at tranebærekstrakt som ble gitt til laboratoriemus, forhindret vektøkning til tross for at de ble foret med en diett høy på fett og sukker, ble jeg alvorlig interessert. (Studie)

Ferske tranebær selges i perioder i store matbutikker i Norge. Men de er importert fra USA, og der sprøytes det voldsomt med giftige plantevernmidler. For meg som foretrekker økologisk dyrket mat, er det derfor ikke så fristende å bruke disse amerikanske tranebærene.

Men én gang har jeg fermentert slike tranebær, jeg måtte jo teste det ut. Resultatet var vellykket med hensyn til smak og konsistens. Finnes det et godt alternativ til amerikanske tranebær? Ja, absolutt!

Tyttebær hører til samme familie som tranebær. Tyttebær har vi jo rik tilgang på i de norske og nordiske skogene. Sterk farge, litt syrlig og bitter smak er tegn på at her har vi rikelig med polyfenoler. Og det betyr videre at dette er supermat for akkermansia! (“…certain food ingredients such as polyphenols may increase the abundance of Akkermansia muciniphila in the gut.”)

Annen mat som kan bidra til å styrke akkermansia:
Fet fisk.
Fermentert plantekost med mye polyfenoler, slik som
hvitløk, løk, purre, vårløk,
(les HER om hvorfor plantekost er best som fermentert)
asparges,
blomkål,
jordskokk (absolutt best som fermentert, se oppskrift HER)
sort og grønn te
bær
granateple (nydelig som fermentert, se oppskrift HER)
økologiske blå druer (ikke-økologiske druer sprøytes enormt)
kakaopulver (minst mulig prosessert)
valnøtter (bløtlegges for å redusere antinæringsstoffer)
mørk sjokolade

Valnøtter og mørk sjokolade (øko 99% kakao). Bra mat for dine akkermansiabakterier, rik på polyfenoler. Her er det trivsel for alle!

Nettkurset mitt gir en mulighet til å lære de grunnleggende tingene for å lage vellykket, trygg og fantastisk fermentering.

Her er link til KURS

Hilsen Bente
www.fermentering.com
instagram: bentes_fermentering
Facebook: Siden 'Bentes Fermentering'

Kilder:
https://www.sciencedirect.com/topics/biochemistry-genetics-and-molecular-biology/akkermansia-muciniphila

https://mbio.asm.org/content/8/5/e00770-17

https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/31831130/?from_term=akkermansia+muciniphila&from_page=3&from_pos=2

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4598654/

https://healthpath.com/gut-health/akkermansia-muciniphila-overview/

https://opentextbc.ca/anatomyandphysiology/chapter/23-1-overview-of-the-digestive-system/

https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/29566906/?from_term=akkermansia+muciniphila&from_page=2&from_pos=1

https://www.gutxy.com/2020/04/08/beneficial-bacteria-a-focus-on-akkermansia-muciniphila/