Har du søtsug? Det kan skyldes mikrobene i tarmen.
Tilsatt sukker i maten, fruktose og glukose, når helt ned til den viktige bakteriefloraen i tykktarmen. Dette visste man ikke for kort tid siden. Man trodde at sukkeret ble absorbert i tynntarmen. Nye innsikter viser at dine viktige tykkstarmbakterier ikke trives med sukker.
I en nylig publisert studie fortelles det at sukkeret hindrer dannelsen av et protein som er nødvendig for trivselen av gunstige bakterier i tykktarmen. Sukker kan dermed slå ut viktige bakterier og hindre at de, og du, kan dra full nytte av kosten du spiser.
“Given the high consumption of sucrose and fructose in the Western diet, we wanted to know what effect it was having on the composition of the gut microbiome,” said Yale Professor Eduardo Groisman, senior author of the study.
Ordforklaringer:
Tarmflora - sammensetningen av bakterier, bakteriofager, sopp, virus m.m.
Mikrobiota - bakterier m.m. i tarmen, et nyere uttrykk for det vi har kalt tarmflora.
Mikrobiom - bakteriene og andre mikrober inkludert deres gener.
Mikrobe - et mikroskopisk levende vesen som er så lite at man må bruke kraftig elektronmikroskop for å kunne se det.
Med enkle sukkerarter, som denne siste studien forteller om, menes tilsatt raffinert sukker, fruktose og glukose. Raffinert sukker og fruktose (særlig fruktose siden det er billig) brukes som smakstilsetning i en rekke matvarer og drikkevarer i vestlig kosthold. Det er slike sukkertilsetninger man bør redusere til et minimum inntak, hvis man er opptatt av helse og velvære.
Etter å ha jobbet med helse og kosthold i mange år, er jeg godt kjent med at mange sliter med søtsug, ofte i forbindelse med tarm- og fordøyelsesproblemer. Uten at jeg skal påstå at jeg har noen kvikk fiks løsning for alle, kan jeg fortelle om hvordan jeg selv, uten slit eller bruk av viljestyrke, har mistet smaken på sukkersøte ting. Jeg deler gjerne min erfaring, selvfølgelig uten at jeg kan garantere at alle vil få samme resultat som meg.
Det forskere på tarmens mikrobiom foreløpig antar, er at vi skal ha mellom 500 til 1000 (eller mer) forskjellige typer bakteriestammer i tarmen. I tillegg befinner det seg andre mikrober slik som gjær, sopp, virus og mye annet som forskerne ikke har oversikten over.
Vi har bare 20% av mikrofloraen felles, resten er en helt unik blanding av gode og mindre gode bakterier og andre mikrober. Vi har altså en unik tarmflora på samme måte som vi har våre unike fingeravtrykk.
Det startet med min begeistring for et fenomen som skjedde på mitt eget kjøkken for mange år siden. Jeg hadde satt min første dunk med kål som skulle fermenteres, og det tok ikke lang tid før det begynte å boble og bruse i surkåldunken min. Jeg ble vanvittig fascinert.
Ja, se her, ja:
Da prosessen var kommet så langt at jeg kunne smake, ble jeg enda mer fascinert, og HER begynte min begeistring for fermentert kost. Mmm, god, frisk smak, og helt annerledes enn rå kål. Litt salt, litt syrlig og godt - og godt for magen og fordøyelsen. Fra da av var jeg begeistret henfallen til levende fermentert kost! Og det skulle hjelpe meg på flere måter. Blant annet ble det å like søt, sukkerholdig mat gradvis redusert.
Jeg vet ikke hvor lang tid det tok. Dette er bare en ting jeg ble oppmerksom på etter å ha spist hjemmelaget, levende fermentert kost en stund. I dag er søt mat ikke lenger interessant eller noe jeg higer etter.
Jeg har ikke vært “flink”. Jeg har ikke brukt viljestyrke. Jeg har ikke engang hatt det som noe mål å “ikke like sukker”. Det har skjedd helt av seg selv!
Hvordan kunne dette skje?
Jeg tror at den stadige lille syrlige stimulansen fra surkål og annet levende fermentert påvirker smaksløkene slik at man tilvennes det syrlige, og samtidig kan det skje en avvenning fra det overdrevent søte.
Jeg hadde sikkert, som så mange andre, en overvekst av gjærsoppen Candida albicans i tarmen, og denne ubalansen i tamens økosystem regner jeg med ble balansert med mitt inntak av levende fermentert kost.
Gjærsoppen Candida albicans er et eksempel på en sukkerhungrig mikrobe. Den er naturlig til stede i vår mikrobiota. Hvis sammensetningen av mikrober i tarmen forstyrres av antibiotika, kunstige tilsetninger i mat, visse legemidler og andre stoffer, vil det kunne skje en overvekst av Candida.
Candida trenger at du gir den søtsaker (gjerne også gjærbakst og annet med gjær) slik at den skal trives, forøke seg og overta plass i tarmen. Den sender signaler til hjernen din om at den vil ha noe søtt. Du oppfatter dette som signal fra kroppen din om at DU vil ha noe søtt. Vi har hørt at det er lurt å lytte til magefølelsen og lytte til kroppen, men det stemmer altså ikke bestandig.
Forskerne vet ennå ganske lite om det utrolige universet og økosystemet som finnes i ditt indre. Men de er ivrige etter å finne ut mer, og stadig kommer det nye studier. Mange nye studier bekrefter antakelser man hadde for flere år siden. Det er spennende å følge med på utviklingen innen feltet, noe jeg gjør så godt jeg kan.
Jeg fanger ofte opp ting tidlig. Mange av de ting som nå bekreftes i studier, har jeg fortalt til kursdeltakere i årene jeg har holdt fermenteringskursene mine. Jeg har hatt gode kilder, og her kan jeg nevne f. eks. Dr. Natasha Campbell McBride (GAPS diett). Hennes bok “Gut And Psycholgy Syndrome” satte meg på sporet av mye nyttig.
En liten munnfull fermentert surkål inneholder milliarder av probiotiske bakterier i naturlig sammensetning. En slik naturlig sammensetning får man ikke i en kapsel eller i et pulver, selv om det i dag er skapt produkter som kan virke for noen. I denne forbindelse er dette en interessant artikkel.
Ingen har ennå klart å fullstendig skape naturen/livet i et laboratorium eller på en fabrikk. Vel, “Dr. Frankenstein” klarte det delvis, men eksperimentet hans skulle få katastrofale følger, i følge science fiction-fortellingen til den britiske forfatteren Mary Shelley.
Boken hennes forteller om en vitenskapsmann, Dr. Frankenstein, som forsøker å skape et nytt og bedre menneske, men i stedet skaper et monster som fører til stor ulykke. Historien er filmatisert flere ganger, blant annet i en skrekkfilmklassiker fra 1931 med Boris Karloff i rollen som Frankensteins monster. (Kilde)
Se et klipp med den fascinerende skuespilleren Boris Karloff i rollen som Frankensteins monster:
Fra spøk til alvor:
Selvsagt er ingen av oss fullstendig beskyttet mot sykdom. Vi har disposisjoner som kan utløses av stress, virus og andre påvirkninger. Vi har genetiske minner i vårt energisystem og i vårt mikrobiom. Stress er dessverre en farlig ting som vi i vårt samfunn stadig er utsatt for.
Kosthold og livsstil kan bidra til at sykdom og plager forebygges, bedres og helbredes. Men den grunnleggende årsaken til våre dagers stress-samfunn er det verdt å fundere på. Mange har erfaringen at langvarig stress kan virke sterkt nedbrytende og sykdomsfremkallende.
Det hevdes at individuelt kosthold og individuell tilpasset medisin vil være en del av fremtidig medisin. Siden vi ikke er kommet dit ennå, anbefaler jeg å prøve surkål, rødbetkvass (oppskrifter og fremgangsmåte HER og i NETTKURS) kimchi, kombucha, kefir…
kanskje også du vil oppleve at søtsug forsvinner og at det blir bedre balanse i tarmen? Men det er viktig å ikke overdrive inntaket, les mer om hvorfor i dette blogginnlegget: “Fermentert kost bør tilføres gradvis”
Her er en 60 sekunders forklaring på de siste funnene forskere har gjort når det gjelder sukker og tarmens mikrobiota:
60-Second Science
Simple Sugars Wipe Out Beneficial Gut Bugs:
https://www.scientificamerican.com/podcast/episode/simple-sugars-wipe-out-beneficial-gut-bugs/
Lær grunnleggende, vellykket og fantastisk fermentering. Kjøp NETTKURSET
Her er link til KURS
Hilsen Bente
www.fermentering.com
instagram: bentes_fermentering
Facebook: Siden 'Bentes Fermentering'