Fermenterte granskudd

Våren er en travel tid når man er opptatt av å fermentere ville vekster. Våren går så raskt, og man skal ikke vente for lenge med å sanke de ferske skuddene av brennesle, løvetann, granskudd og annet som vokser i vår frie natur. De små spede vekstene har masser av næring og smak. Granskuddene inneholder en eterisk olje, mye c-vitamin, og den smaker friskt og godt. Dagens oppskrift er superenkel. Føl deg fri til å eksperimentere og tilsette ting som hvitløk, ingefær, rosa pepperkorn m.m. Jeg tilsatte omtrent 20 gram ingefær i glasset mitt i dag.



 

Granskuddene plukkes når de er ganske små og lys grønne. Pass på å plukke fra mange forskjellige trær slik at du ikke påvirker hvert tre for mye. Plukker du en beskjeden mengde og passer på å ikke ta mye av ett tre, vil dette knapt kunne skade. Men innhent tillatelse fra grunneier hvis du er i innmark. Unngå selvsagt plantefelt (der kan trærne dessuten være sprøytet med giften roundup/glyfosat). Friluftsloven gir oss rett til å sanke det meste i norsk utmark. Vi må likevel huske at allemannsretten bare gjelder så lenge vi opptrer hensynsfullt og varsomt.

Granskuddene plukkes når de er ganske små og lys grønne. Pass på å plukke fra mange forskjellige trær slik at du ikke påvirker hvert tre for mye. Plukker du en beskjeden mengde og passer på å ikke ta mye av ett tre, vil dette knapt kunne skade. Men innhent tillatelse fra grunneier hvis du er i innmark. Unngå selvsagt plantefelt (der kan trærne dessuten være sprøytet med giften roundup/glyfosat).
Friluftsloven gir oss rett til å sanke det meste i norsk utmark. Vi må likevel huske at allemannsretten bare gjelder så lenge vi opptrer hensynsfullt og varsomt.

Jeg føler meg svært heldig som har hytte med skogtomt og mye trær i nærheten av der jeg bor. Det tar meg ikke mer enn 20 minutter å kjøre til hytta, og det er naturlig at den brukes mye. I dag fikk jeg plukket ferske granskudd i et stålende vakkert vårvær. Det ble vel omtrent 1 1/2 liter granskudd pluss noen små kongler.

 

Noe vakre kongler fikk være med i fermenteringsglasset. Treet jeg plukket fra er kjempedigert, og jeg er sikker på at det ikke tok skade av litt beskjeden plukking.

Noe vakre kongler fikk være med i fermenteringsglasset. Treet jeg plukket fra er kjempedigert, og jeg er sikker på at det ikke tok skade av litt beskjeden plukking.



Jeg har erfaring med å fermentere granskudd tidligere. Det er enkelt, jeg putter dem rett og slett i kokt, avkjølt vann tilsatt ca. 3 ts salt pr liter vann. De blir så utrolig holdbare av fermenteringen. Og man kan selvsagt eksperimentere med de ferdig fermenterte skuddene, man kan tilsette dem som smak i forskjellige retter. Fermenterte granskudd vil passe glimrende til vilt, som en liten topp på leveposteien, i en dessert, i smoothie. Kanskje en pesto av fermenterte granskudd kan bli godt, det har jeg ikke forsøkt…

 

Fremgangsmåte:

Ca. 1 1/2 liter granskudd (jeg tok med 3 små, nye kongler også).

Skyll granskuddene raskt i kaldt vann og fjern mest mulig av de små, lysebrune papiraktige hylsene som fremdeles sitter på noen av skuddene.

Legg granskuddene i et glass som rommer 1. 8 - 2 liter. Selv bruker jeg glass med gjærlås når jeg fermenterer i små mengder som dette. Gjærlåsen gjør fermenteringen enkel, trygg og sikker, fordi den slipper ut kullsyren som dannes, mens luft forhindres fra å komme inn i glasset! Luft er fienden når vi fermentrer.

Glass med gjærlås finnes i nettbutikken. Klikk HER for å komme til direkte til glass med gjærlås. 
Her er en forklaring med video om hvordan gjærlås fungerer.

Bland inn skiver av ingefær (knus dem gjerne litt). Jeg brukte omtrent 20 gram ingefær i dag. 

Legg et par store kålblader som et lokk over toppen av granskuddene, pakk kålbladene godt ned rundt kantene.

Fyll på kokt avkjølt vann tilsatt uraffinert havsalt (uten antiklumpemiddel) Kan kjøpes HER.
Til 1 liter vann bruker du 3 ts. salt. 

Sørg for at det ligger minst mulig flytende ting i vannskorpen. (alt som er i kontakt med luft er utsatt for muggdannelse - men ikke like utsatt når man har glass med gjærlås).

Glasset skal være fylt med vann nesten til toppen. La det være ca 3 - 4 cm klaring opp til lokket. 

Sett på en tyngde/vekt av glass oppå kålbladlokket. Dette gjør du for å beholde alt under væskeoverflaten. Viktig at alt - absolutt alt - er godt dekket av saltlaken!

 

Granskudd, noen kongler, ingefær, uraffinert havsalt, ett eller to store kålblad. Det er det!

Granskudd, noen kongler, ingefær, uraffinert havsalt, ett eller to store kålblad. Det er det!



Når fermenteringen kommer i gang, må du være påpasselig hvis det blir stor aktivitet. Melkesyrebakteriene som spiser på sukkerartene/stivelsen i plantene, lager kullsyre! Dette gjør at det kan bli et stort trykk! Dette er som regel avhengig av hva vi fermenterer, men uansett er det viktig å følge med og slippe ut litt trykk - så sant man ikke har glass med gjærlås.

La glasset stå i romtemperatur i omtrent 3 dager, til du ser at det har begynt å boble og leve. Hvis mulig, setter du nå glasset litt kjøligere i en ukes tid (15 - 18 C). 

Eller 10 - 14 dager er det greit å sette glasset kjøleskapskaldt. Fermenteringsprosessen blir da dempet og går langsommere, men den vil fortsette svakt og omdanne det du har i glasset til GULL! Dette er "ekte alkymi" der maten omdannes til å bli veldig holdbar, lett fordøyelig - pluss at alle de gode næringsstoffene blir ekstra biotilgjengelige. Dette vil si at alt av det gode tas lett opp i kroppen.

Se mine kurstilbud!

Hilsen Bente

www.fermentering.com
instagram: bentes_fermentering
Facebook: Siden 'Bentes Fermentering'

Inspirerende å hente mat fra naturen.  Fermenteringen gjør at alt det gode av smaker blir ekstra holdbare, og alt det gode av enzymer og næringsstoffer blir så lett opptakelige i kroppen. 

Inspirerende å hente mat fra naturen.  Fermenteringen gjør at alt det gode av smaker blir ekstra holdbare, og alt det gode av enzymer og næringsstoffer blir så lett opptakelige i kroppen. 


Lykke til med plukking av vårens ville vekster. Putt dem på glass og… vær trygg på at naturen har sørget for nok "startere" til fermenteringsprosessen. Melkesyrebakterier og villgjær sitter på vekstene våre, og det er ingen grunn til å tilsette noe som helst i tillegg. Dette er natur på naturens vis. Best sånn, synes nå jeg da :-)

Se mine kurstilbud!

Hilsen Bente

Online_kurs.jpg

Online kurs i fermentering er her!
Lær deg å fermentere - enkelt som bare det. 
Se mine kurstilbud her. 

Se_tilbud_2.jpg