Overflod av squash

Det bugner i hagen. Jeg kan høste inn enorme squash nå om dagen. Squash har ganske kort holdbarhet! Så hva gjør man når man får den ene digre squashen etter den andre, og det stadig vokser flere til? Jo, da blir det selvsagt å fermentere dem.  Oppbevart kjølig, på glass eller krukker, har de da holdbarhet i månedsvis.

Sommerens squash.

Sommerens squash.

Nå har jeg fyllt en av krukkene mine, en som rommer 7 1/2 liter, med biter av squash, vann tilsatt salt, og andre smakstilsetninger. Dette skal få stå og boble og gjære i romtemperatur i noen dager (2  eller 3 dager i denne varmen). Deretter setter jeg krukken litt svalere i noen dager. Så blir den plassert i kjelleren der den får stå på et kaldt gulv (sett i kjøleskap hvis du ikke har kald kjeller).

I denne oppskriften bruker jeg omtrent samme fremgangsmåte som om jeg skulle lage sylteagurker eller pickles.

Se oppskrift nedenfor!

Fermenteringskrukke. Se nettbutikken for 5 liters krukker.

Fermenteringskrukke. Se nettbutikken for 5 liters krukker.

Jeg pleier å slumpe litt og eksperimentere når jeg setter ting til fermentering, jeg følger sjelden en oppskrift slavisk. Men denne gang var jeg litt mer systematisk, og derfor kan jeg dele denne oppskriften:

Squash ca. 1.8 kilo i biter

1 ss hele pepperkorn

1 ss gule sennepsfrø

1 ss korianderfrø

4 gode biter ingefær

6 fedd hvitløk

1 rød chili kuttet i biter (det meste av frøene fjernet)

en neve småløk

dill

noen blader fra rips- og solbærbusker (man kan også bruke noen blader fra eiketre)

litt fermentert surkål eller surkålsaft (ca 4 - 5 ss)

3 liter kokt, avkjølt vann tilsatt 5 ss salt

(Jeg bruker økologiske produkter hvis mulig!)

Fremgangsmåte:

Legg pepperkorn, sennepsfrø, korianderfrø, ingefær, hvitløk, chili og dekk dette med litt av dillen nederst i krukken/sylteglasset (du kan også bruke estragon, det glemte jeg denne gang).

Fyll opp med biter av squash. Tilsett saft fra fermentert surkål eller annet fermentert for å få gjæringsprosessen raskt igang. Vel å merke seg er at det ikke er strengt nødvendig med myse/surkålsaft, fordi det er rikelig av de gunstige melkesyrebakteriene på skallet av grønnsakene og på rips- og solbærbladene. Disse melkesyrebakteriene får i gang en naturlig fermenteringsprosess.

Legg oppi resten av dillen. Legg på blader fra rips- og/eller solbærbusker evnt. eikeblader. En tepose kan også gjøre nytten. Dette handler om tanniner som hjelper til å holde squash og agurker sprøde, krispy og delikate.

Fyll opp med vann tilsatt salt. NB! Saltet skal være uraffinert og uten antiklumpemiddel! Jeg bruker Helios uraffinert havsalt. Du får det på de fleste helsekostbutikker.

SAMSUNG
SAMSUNG

Når du har fyllt opp krukken/glasset, kan du legge et lokk av pene kålblader på toppen. Deretter legger du noe tungt oppå dette (f.eks. en liten glasskrukke fyllt med vann eller et fat). Dette skal holde squashblandingen nede under vannoverflaten.

NB! Pass på at rikelig med vann dekker blandingen. Dette er viktig! Fermenteringsprosessen må skje uten oksygen (anaerobisk).

NB! Det utvikles kulldioksid under gjæringsprosessen. Pass på at trykket som oppstår i glass/ krukke jevnlig slippes ut under de første dagenes stormgjæring! (Det har forekommet at glass har eksplodert av trykket, så pass på!)

Lørdag 30. august kl 12 - 17 holder jeg et innførende kurs i fermentering, i LivsTreets studio i Uranienborgveien 11 F, like bak Slottsparken i Oslo.

Du finner informasjon HER og HER

Påmelding er HER

Hilsen Bente B  :-)

31. august:

Etter knapt tre døgns gjæring er de klare for å oppbevares på kjølig kjellergulv. Der står de å godgjør seg og gjærer svakt videre. Smaker allerede fortreffelig, og blir bedre og bedre etterhvert som dagene og ukene går :-)
Etter knapt tre døgns gjæring er de klare for å oppbevares på kjølig kjellergulv. Der står de å godgjør seg og gjærer svakt videre. Smaker allerede fortreffelig, og blir bedre og bedre etterhvert som dagene og ukene går :-)