Hvorfor jeg fermenterer agurker 🥒

Det er sesong for de små sylteagurkene. De kalles sylteagurker, men jeg sylter ikke, jeg fermenterer! Sylting tok over for fermentering i våre forfedres og formødres tid. Sukker var blitt en lønnsom handelsvare. Man fikk smaken for søtt, og sukker og eddik kunne konservere grønnsaker på en raskere måte enn lang tids fermentering. Man tapte da fermenteringens fordeler, ikke minst helsefordelene.

På denne tiden av sommeren pleier jeg å sette en stor krukke med agurker til fermentering. Og grunnen til det er mer enn den gode smaken, holdbarheten og den positive effekten det kan ha på tarmens bakterieflora.


Cucurbitacin er en plantegift som finnes i varierende mengde i agurker, spesielt mye i skallet.

Også planter vil forsvare seg og sikre reproduksjon og et langt liv.  De forsvarer seg mot insekter, larver og rovdyr som vil angripe og spise dem, oss mennesker inkludert. De har jo ikke tenner og klør - eller føtter de kan løpe vekk med - derfor inneholder mange planter større eller mindre mengder plantegifter. I tilfellet med agurker, lager cucurbitacin en bitter smak. Bittert er lite fristende og derfor et smart forsvarsverk for planten.

Noen mennesker reagerer på agurker, spesielt ved større inntak, og dette kan skyldes sensibilitet for cucurbitacin. Symptomene kan føre til besvær i fordøyelsessystemet, slik som magesmerter, diaré, forstoppelse, gassdannelse, kløe i huden m.m.

Fermentering er en god måte å nøytralisere plantegifter.  Derfor fermenterer jeg grønnsaker lenge og vel. De blir da lett fordøyelige, og næringsstoffer frigjøres og tas lett opp i kroppen.

Nettkurs / Online kurs. Se det når det passer for deg, og se det om og om igjen. Les noen hyggelige tilbakemeldinger HER

Jeg velger økologiske grønnsaker til fermenteringene mine. I mange land vi importerer grønnsaker fra, sprøytes det voldsomt med giftige sprøytemidler. Det er heldigvis mindre sprøyting i Norge, men økologisk er alltid mitt valg hvis mulig.

Nå i agurksesongen: Hvis jeg ikke får fatt i de små sylteagurkene som økologiske, kjøper jeg gjerne norske konvensjonelt dyrkede. Jeg pleier å få fatt i sylteagurker - og ‘cornichons’, de aller minste - som er dyrket i Lier i Drammens-området. Små juveler som blir helt fantastiske etter noen uker i fermenteringskrukke.

Agurker er vel ikke det enkleste å lykkes med av alle grønnsakfermenteringer. Noen tips og triks kan være nødvendige for å få vellykkede, sprø agurker. I heftet “Fantastisk med fermentering”, (ny oppgradert og utvidet utgave er i trykken, august 2025) har jeg delt oppskrift, fremgangsmåte og noen gode tips.

NETTKURSET gir grundig opplæring i alt det grunnleggende for å lykkes med fermentering.

Det er trist at mange hiver seg på tilfeldige oppskrifter som finnes på nettet - for deretter å gi opp fermentering etter mislykket resultat. Å fermentere grønnsaker er jo egentlig så enkelt, bare man følger noen grunnleggende regler. Ikke alt som finnes på nettet av oppskrifter og fremgangsmåter er til å stole på, dessverre. Jeg har sett på mye av hva som ligger tilgjengelig, og man skal man ha flaks for å treffe på informasjon som er god og holdbar.

Å forså de enkle prinsippene i fermentering er viktig for at du på egen hånd kan gå videre og fermentere det du selv ønsker. Ta en titt HER.


Ha en fortsatt fin sommer 🌿🌸🌞


Hilsen Bente


Forrige
Forrige

Fermentert kvass av kål og sitron 🍋

Neste
Neste

Fermentering, en hjelp ved spiseforstyrrelser?