Hvorfor jeg fermenterer agurker 🥒

Det er sesong for de små sylteagurkene. De kalles sylteagurker, men jeg sylter ikke, jeg fermenterer! Sylting tok over for fermentering i våre forfedres- og formødres tid. Sukker var blitt en lønnsom handelsvare. Man oppdaget at eddik og sukker kunne konservere grønnsaker på en raskere måte enn lang tids fermentering. Man tapte da fermenteringens fordeler, ikke minst helsefordelene.

På denne tiden av sommeren pleier jeg å sette en stor krukke med agurker til fermentering. Og grunnen til det er mer enn den gode smaken, holdbarheten og den positive effekten det kan ha på tarmens bakterieflora. Giften som finnes i agurker, spesielt mye i skallet, unngår jeg gjerne, derfor fermentering!


Cucurbitacin er en gift som finnes i varierende mengde i agurker. Spesielt mye av denne plantegiften finnes i skallet på agurken.

Også planter vil forsvare seg og sikre reproduksjon og et langt liv.  De forsvarer seg mot innsekter, larver og rovdyr som vil angripe og spise dem, oss mennesker inkludert. De har jo ikke tenner og klør de kan forsvare seg med, eller føtter de kan løpe vekk med, derfor inneholder svært mange planter større eller mindre mengder gift som de forsvarer seg med. I tilfellet med agurker, lager giften cucurbitacin en bitter smak. Bittert er lite fristende og derfor et smart forsvarsverk for planten.

Mange mennesker reagerer på agurker, og dette kan skyldes sensibilitet for cucurbitacin. Symptomene kan føre til besvær i fordøyelsessystemet, slik som magesmerter, diaré, forstoppelse, gassdannelse, kløe i huden m.m.

Fermentering er en god måte å nøytralisere plantegifter.  Derfor fermenterer jeg grønnsaker lenge og vel. De blir da lett fordøyelige. Næringsstoffer frigjøres og tas lett opp i kroppen på grunn av fermenteringsprosessen. 

Jeg velger økologiske grønnsaker til fermenteringene mine. I mange land vi importerer grønnsaker fra, sprøytes det voldsomt mye med giftige sprøytemidler. Vi sprøyter heldigvis langt mindre i Norge, men økologisk er alltid mitt valg hvis mulig.

Nå i agurksesongen: Hvis jeg ikke får fatt i de små sylteagurkene som økologiske - eller ‘cornichons ‘ som jeg synes er de aller beste, kjøper jeg gjerne de norske konvensjonelt dyrkede. Jeg pleier å få fatt i sylteagurker og cornichons som er dyrket i Lier i Drammensområdet. Små juveler som blir helt fantastiske etter noen uker i fermenteringskrukke.

Agurker er vel det vanskeligste å lykkes med av alle grønnsakfermenteringer. Noen tips og triks er nødvendige for å få vellykkede agurker. Jeg har ikke muligheten til å svare på alle henvendelser med spørsmål om fermentering, men alle som har kjøpt NETTKURSET, tar jeg meg tid til. Kurset gir grundig opplæring i alt det grunnleggende for å lykkes med fermentering.

Ikke alt som finnes på nettet av oppskrifter og fremgangsmåter er å stole på, dessverre. Man skal være heldig hvis man treffer på informasjon som er god og holdbar.

Ta en titt HER. Å forså de enkle prinsippene i fermentering er viktig for at du på egen hånd kan gå videre og fermentere alt det du selv ønsker.


Ha en fortsatt fin sommer 🌿🌸🌞


Hilsen Bente

Online kurs/nettkurs. Se det når det passer for deg, og se det om og om igjen. Klikk HER og les noen av tilbakemeldingene.