Fermenterte grønnsaker, en naturlig kilde til probiotiske melkesyrebakterier

I følge forskere vil det bli et stort kommersielt marked for probiotika og prebiotika (i pille-, kapsel- og pulverform), når man bare vet litt mer om tarmens bakterier og andre mikrober.

I dag vet man relativt lite, man vet f. eks. ikke hvordan en frisk tarm-mikrobiota skal se ut og hva den skal inneholde. Man har ennå ingen “mal” for å lage en effektiv pille. Men nyere forskning på tarmens mikrobiom muliggjør nye forskningsfronter for kommersiell probiotika og prebiotika.

Ordliste:
Probiotika: Levende mikroorganismer, for eksempel melkesyrebakterier, som ved inntak stimulerer veksten av bakterier i tarmen og antas å bidra til en gunstig bakterieflora.
Probiotika er levende mikroorganismer som i rimelige mengder kan være helsefremmende for verten de tilføres.
Prebiotika: “Mat” for tarmens mikrober, og fremmes ofte som ufordøyelige plantefibre.
Mikrobiota er samlebetegnelse for bakterier, gjær, sopp, virus m.m. som befinner seg i tarmen.
Mikrober og mikroorganismer er alle de små, levende tingene som man må ha et kraftig mikroskop for å kunne se.
Mikrobiom er mikroorganismene på og/eller i kroppen inkludert deres gener.

Naturlige, hjemmelagede, fermenterte grønnsaker påvirker tarmen positivt, har ofte gode helse-effekter, og dette er man klar over. Men dette ser allikevel ut til å være mindre interessant innen forskningen (og selvsagt for dem som supporter forskningen med økonomiske midler). Man kan jo ikke ta patent på hjemmelaget fermentert surkål m.m.

Her setter jeg en “curtido” til fermentering. Se oppskrift i dette blogginnlegget.

Sammensetningen av mikrober i tarmen, mikrobiota, er individuell. Vi har bare ca. 20% av mikrobene felles, resten er en høyst individuell sammensetning. Ingen forsker eller ekspert kan pr. dags dato fortelle hva en “normal” mikrobiota skal inneholde. Men det forskes intens, man ser for seg et marked med muligheter for enorm profitt.

Probiotika i form av piller, pulver, kapsler etc. er ennå ikke treffsikre for å bedre tarmhelsen og helsen generelt. Jeg er i tvil om slike medikamenter noen gang vil bli treffsikre og trygge. Å innføre fremmede arter i et økosystem vet vi kan skape trøbbel.

💊 💊 💊

Fermentert kost, forskjellige typer og i moderate mengder, slik som surkål, kimchi, kefir og yoghurt har vært spist i forskjellige kulturer opp gjennom historien. Våre forfedres erfaringer, og mange fermenteringsentusiaster i dag, viser at fermentering er bra for den generelle helse.

Naturlige, hjemmelagede, fermenterte grønnsaker påvirker tarmen positivt, og kan ha gode helse-effekter. Forskere vet selvsagt dette, og mange av dem lager og spiser fermenterte grønnsaker, kefir og yoghurt.

De vet at det er sunt! De vet at det er naturens egen sammensetning av melkesyrbakterier og andre positive stoffer de får tilførsel av med det fermenterte. En “quick fix” pille kan vanskelig erstatte naturen.

"Fermented foods are the most common natural source of potentially probiotic strains of LAB, and consumption has been associated with significant health benefits, including reduced risk of type 2 diabetes and cardiovascular diseases [19.] as well as a putatively beneficial metabolomic profile [20.]. These foods are most likely the major source of LAB in the human gut microbiome [21.] and show potential for future probiotic development."
https://www.cell.com/.../fulltext/S0966-842X(21)00005-6

Vi har et viktig økosystem i tarmen. Vi gjør lurt i å pleie dette systemet, hver dag - og kosten spiller her en viktig rolle. Fermenteringen av grønnsaker gir mange fordeler, blant annet at plantegifter og antinæringsstoffer reduseres betraktelig (Se mer om dette HER.)

Her er et annet blogginnlegg: Hvorfor fermentere kål, og hvorfor i det hele tatt fermentere.

Hvis du ikke er kommet i gang med fermentering ennå, kan jeg anbefale mitt enkle og grundige NETTKURS. Lær de grunnleggende tingene for vellykket fermentering.

Hilsen Bente

Mange hyggelige tilbakemeldinger på NETTKURSET. Se noen uttalelser HER